Oversikt over hva en søknad om tillatelse til tiltak skal inneholde, hentet direkte fra byggesaksforskriften (SAK10) § 5-4. Kryss av etter hvert som du har dekket hvert punkt, og bruk notatfeltet til å skrive stikkord underveis. Fremgangen lagres i nettleseren din.
Skriv inn gårds- og bruksnummer for eiendommen tiltaket gjelder. Dette lagres i nettleseren og brukes videre i kapitlene under (blant annet punkt b, eiendom og eksisterende bebyggelse).
Slår opp om eiendommen ligger innenfor kjente faresoner: kvikkleireskred (aktsomhet + kartlagte soner), snø-/steinsprangskred, flom og radon. Kjører automatisk mot NVEs og NGUs åpne kartdata — fungerer for et hvilket som helst gnr/bnr.
Henter eiendommer (gnr/bnr) i nærheten av tomten fra Kartverket, til bruk i nabovarsel. Radius beregnes automatisk ut fra tomtens størrelse. Eiernavn er personopplysninger og må slås opp separat hos Kartverkets Se eiendom.
Etter SAK10 § 9-4 avgjøres tiltaksklasse (1–3) av oppgavens kompleksitet/vanskelighetsgrad kombinert med konsekvensene ved feil eller mangler — se de tre definisjonene under tabellen. DiBK har fjernet den tidligere tabellen i veiledningen fordi den ble praktisert som en fast fasit, i strid med intensjonen om en faglig vurdering. Dette verktøyet er derfor en veiledende egenvurdering bygget direkte på selve forskriftsteksten — ikke en bindende avgjørelse. Legg til én rad per fagområde/funksjon, vurder kompleksitet og konsekvens for hver. Skriv inn (eller velg fra listen) et fagområde for å se illustrerende eksempler fra DiBKs tidligere, nå arkiverte, veiledningstabell.
| Fagområde / funksjon | Kompleksitet / vanskelighetsgrad | Konsekvens ved feil | Tiltaksklasse |
|---|
Løsmassekart og geotekniske borehullposisjoner hentes direkte fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG), som kartlag (WMS). Data er tilgjengeliggjort under Norsk lisens for offentlige data (NLOD).
Klikk hvor som helst i kartet for å se avstand fra eiendommen, og åpne NADAGs detaljinfo for punktet i en ny fane. Grunnundersøkelser er ikke gjort overalt — fravær av markerte borehull betyr ikke at grunnen er uproblematisk, bare at ingen undersøkelse er registrert der. For fullstendige rapporter og boreprofiler, bruk NADAGs kartinnsyn direkte.
Henter et høydeprofil gjennom eiendommens senterpunkt fra Kartverkets nasjonale høydemodell. Standardretning er nord–sør — bruk gradtallet eller dra i kompasset for å vri snittet slik at det stemmer med aksesystemet på tegningene dine (0° = nord, 90° = øst, med klokken). Bruk gjerne sammen med retning 2 under for et tverrsnitt på tvers.
Et andre, uavhengig justerbart tverrsnitt — standard øst–vest, på tvers av retning 1 over. Praktisk for å vise tomten i begge akser, slik man vanligvis gjør på situasjonstegninger.
Ikke alle 17 punktene er relevante for ethvert tiltak — forskriften sier de skal med "i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for kommunens behandling". Ved søknad om rammetillatelse gjelder også noen forenklinger for punkt f, g, j, o og q.
Dette er en arbeidsliste, ikke en juridisk vurdering av hva som er søknadspliktig eller komplett for ditt konkrete tiltak. Sjekk alltid opp mot gjeldende regelverk og ev. avklaring fra kommunen, og bruk gjerne en forhåndskonferanse for usikre punkter.